Om tallene

Dette henter vi

Døgnnedbør for Bergen, fra Frost — Meteorologisk institutts åpne API. Én verdi per døgn, hentet én gang og lagret i prosjektets kodelager. Serien er skjøtt av to stasjoner, fordi ingen enkelt stasjon dekker hele perioden.

Bergen er målt. De andre stedene er det ikke. Tallene for Oslo, Tromsø, Kristiansand og de øvrige kommer fra NVEs seNorge — et rutenett på 1 km der nedbøren er regnet ut, ikke lest av en måler. Gridet dekker hele landet fra 1957, som er grunnen til at det brukes: å velge en målestasjon per by er tolv redaksjonelle valg av samme slag som skjøten i 1983 under.

De to kildene ligger ikke på samme nivå. Mot måleren på Florida gjennom 2024 lå ruta 11 % våtere, fordi seNorge korrigerer for at nedbørmålere fanger for lite i vind — mens de fulgte hverandre døgn for døgn med en korrelasjon på 0,997. Formen er den samme, nivået er ikke.

Det betyr at plasseringene tåler sammenligning, men millimeterne ikke. Som plassering ligger de to typisk 2 persentilpoeng fra hverandre, i verste fall 26. Akkurat nå står Bergen på 90 etter målingene, mens gridet gir 61 for samme sted og samme datoer.

Bergen vises alltid med målingene. Det er de som går tilbake til 1904, og et sted skal ha ett tall — så det samme tallet står her, i rangeringen over alle steder og på sammenligningssidene. Prisen er at tabellen blander to kilder på samme skala, og at en rad derfor kan havne et hakk feil. Det er en mindre feil enn å vise to forskjellige tall for samme by, og lettere å forklare.

Nedbørsmengder holdes derimot fra hverandre: der et målt sted sammenlignes med et modellert, står det på siden hvilken vei forskjellen trekker.

Til sammen dekker serien 1. januar 1904 til 27. august 2026 — 44 777 målte døgn.

Elementet er sum(precipitation_amount P1D), hentet med timeoffsets=default og kvalitetskodene 0,1,2,3,4. Døgnet er Meteorologisk institutts måledøgn, forskjøvet seks timer fra midnatt. Et døgntall her stemmer derfor ikke nødvendigvis med et «fra midnatt»-tall i nyhetene, selv om begge er riktige.

Dette regner vi ut

Fire visninger av de samme døgnverdiene, og én indeks som oppsummerer dem.

Millimeter

Nedbøren summeres døgn for døgn over vinduet. Et døgn uten måling bidrar ikke til summen — det gjettes aldri på. Derfor oppgis alltid hvor mange døgn som faktisk ble målt ved siden av tallet.

Regndager

En regndag er et døgn med minst 0,1 mm nedbør — terskelen Meteorologisk institutt bruker for målbar nedbør. Med en høyere terskel ville alle dagstallene blitt lavere, og de kunne ikke sammenlignes med publisert statistikk.

Intensitet

Det som skiller «mange småregn» fra «det bøtta ned». 2026 ligger på 9,8 mm per regndag mot en median på 7,6.

Konsentrasjon

For å svare på om en våt sommer egentlig bare var ett uvær, ser vi hvor stor andel av nedbøren som falt på de 5 våteste døgnene, og sammenligner med et vanlig år. I 2026: 37 %, mot 37 % normalt. Altså jevnere fordelt enn vanlig, ikke mer konsentrert.

Paraplyindeksen

Hovedtallet på forsiden er en plassering, ikke en poengsum: 90 betyr at det har vært våtere nå enn i 90 av 100 sammenlignbare år med akkurat de samme datoene. Sammenligningen står på 123 år.

Plasseringen

Årene stilles opp på det aktuelle målet, våtest først. Et år med samme verdi regnes ikke som våtere — det står oppført som uavgjort, slik at et år aldri kan skyves nedover av sin egen tvilling. Står to år likt, avgjør årstallet rekkefølgen, så plasseringen er entydig og ikke avhenger av hvilken vei lista ble lest.

Dette gjør vi ikke

Vi varsler ikke. «Nå» er alltid siste døgn Meteorologisk institutt har kvalitetssikret, 27. august 2026 — som regel ett til to døgn bak dagens dato. Siden viser målinger, og henter ingenting mens du leser.

Vi gjetter aldri på et manglende døgn. Ingenting interpoleres og ingenting fylles inn fra nabostasjoner. Et hull blir stående som et hull, og trekkes fra i stedet.

Vi trekker ingen trendlinje over stasjonsbruddet, og påstår ingenting om klimautvikling. Serien er lang nok til å sammenligne år med år, men den er skjøtt av to stasjoner, og den forskjellen er stor nok til å drukne en trend.

Vi justerer ikke tallene for å gjøre dem sammenlignbare. Verdiene er slik Frost oppgir dem, summert over vinduet som vises. Der det finnes et forbehold, står forbeholdet — det er ikke regnet bort.

Vinduene

De siste 30 døgnene

Forsiden sammenligner 29. juli–27. august med nøyaktig de samme kalenderdatoene i hvert år tilbake til 1904. Vinduet er forankret på siste måledøgn og teller bakover, ikke på en sesong. Det er derfor det krysser årsskiftet uten videre: et vindu som slutter 15. januar starter 17. desember året før, både i år og i 1950. Og det er derfor forsiden sier noe sant i november — den låser seg ikke til en sommer som var over for lenge siden.

Forbeholdet: 30 døgn er kort. Ett uvær kan flytte indeksen mye, og et vindu som ligger delvis på hver sin side av stasjonsflyttingen i 1983 arver forbeholdene under stasjonsbruddet. Indeksen sier hvor vått det har vært i det siste, ikke hvordan året eller klimaet ligger an.

Sommeren

Sommeren er 1. juni–31. august, den meteorologiske. På Somrene vises 1. juni–27. august så langt — de samme datoene for hvert eneste år i serien, ikke bare for 2026. Medianene er regnet i det samme vinduet, ikke over hele somre.

Sommeren pågår, så vinduet slutter på siste måledøgn og vokser dag for dag. Det utvides likt for alle år, slik at en halv sommer aldri sammenlignes med en hel. Det betyr også at de historiske tallene endrer seg litt hver dag gjennom sesongen.

Utenfor sesongen låses vinduet til hele sommeren, og kortet bytter til fortid. Er inneværende sommer for tidlig ute eller for dårlig målt til å rangeres, viser kortet den nyeste komplette sesongen i stedet og sier ifra om det. Vinduet står alltid oppgitt sammen med tallene.

Hva sommervinduet ikke ser

Vinduet slutter 27. august, så nedbør senere i måneden er ikke med. Det er verdt å vite når man sammenligner med tall i mediene.

Den våteste august som er målt i Bergen er 2024, med 473,4 mm. Det aller meste av det regnet falt etter 27. august, og 2024 skiller seg derfor ikke ut i grafene. Når vinduet lukkes ved månedsslutt, endrer det seg.

Brudd og manglende data

Stasjonsbruddet i 1983

Målingene flyttet fra Fredriksberg til Florida i 1983. Serien er ikke homogenisert, og Florida registrerer i snitt 16 flere regndager i året enn Fredriksberg gjorde. Årene før og etter bruddet kan sammenlignes, men ikke uten forbehold.

Millimeter er mer følsom for bruddet enn dagstellingen. I dette vinduet registrerer Florida rundt 15 % mer nedbør enn Fredriksberg gjorde, men bare omtrent 5 % flere regndager. Å telle dager tåler en stasjonsflytting bedre enn å summere millimeter.

Som kryssjekk: ser man bare på Florida-perioden fra 1983, som er homogen, ligger 2026 fortsatt blant de aller våteste. Konklusjonen henger ikke på skjøten.

Skjøten er et redaksjonelt valg, ikke en stasjonsgrense: Fredriksberg og Florida målte parallelt i mer enn tretti år. Vi bruker Fredriksberg til og med 1982 og Florida fra 1983, fordi det er slik serien vanligvis skjøtes.

Bruddet er markert med en loddrett strek i alle grafene, og de to periodene har ulik bakgrunn. Ingen trendlinje er trukket over bruddet.

Manglende døgn

Et døgn uten måling teller verken som regndag eller som tørt døgn, og bidrar ikke til millimetersummen. Det trekkes fra, slik at tallet alltid er «60 av 88 målte døgn», ikke «av 88 dager».

Et manglende døgn bryter også en regnstripe. Vi vet ikke om det regnet, og en stripe vi ikke kan dokumentere er ikke en stripe.

Et år som mangler mer enn 5 % av vindusdøgnene regnes som ufullstendig, holdes utenfor rangeringen og merkes i tabellen. I dagens vindu mangler 3 døgn til sammen, fordelt på hele serien.

Soltimer

Soltimene er en fotnote på denne siden, og grunnen er hullet. Elementet er sum(duration_of_sunshine P1M) på Bergen – Florida (SN50540), summert over mai–juli.

Frost oppgir at stasjonen har soltimer sammenhengende fra 1957 til i dag. Det stemmer ikke. De faktiske observasjonene mangler 233 måneder — fra august 2005 til februar 2025. Metadata beskriver hva stasjonen er utstyrt for, ikke hva som finnes, så dekningen her er målt fra dataene.

I tillegg mangler 6 enkeltmåneder: november 1992, desember 2001, mars 2002, oktober 2003, oktober 2004, desember 2004.

Målingene ble gjenopptatt. Instrumentet er etter alt å dømme ikke det samme som før 2005, så tallene før og etter hullet bør sammenlignes med forbehold.

2026 fikk 458,4 timer, som er den 12. dårligste av 51 komplette somre i serien.

Rådata og oppdatering

En jobb henter fra Frost hver natt og lagrer rådataene som tekst i prosjektets kodelager. Endrer en historisk verdi seg etter kvalitetskontroll, dukker det opp som en lesbar linje i en diff i stedet for å skje stille.

Nettleseren din snakker aldri med Frost. Tallene ligger ferdig utregnet i siden, som derfor fungerer uendret om Frost skulle være nede. Sist oppdatert 27. august 2026.

Rådataene: paraplyindeksen · regndager og nedbør · soltimer