Om tallene for Bergen

Kilder

Datasett

Frost, Meteorologisk institutts åpne API. Element sum(precipitation_amount P1D), hentet med timeoffsets=default og kvalitetskodene 0,1,2,3,4. Én verdi per døgn, lagret som tekst i prosjektets kodelager.

Stasjoner

Bergen – Fredriksberg (SN50560), 1904–1982, 41 moh.
Bergen – Florida (SN50540), 1983–i dag, 12 moh.

Dekning

1. januar 1904 til 1. november 2026, 44 843 målte døgn.

Døgnet

Meteorologisk institutts måledøgn, fra kl. 06 til kl. 06 UTC. Et tall regnet fra midnatt kan avvike, selv om begge er riktige.

Oppdateres

Hver natt. Siste døgn her er 1. november 2026.

Bergen er målt. De andre stedene er modellert i NVEs rutenett, som dekker hele landet fra 1957. Bergen vises alltid med målingene: de går tilbake til 1904, og et sted har ett tall. Det samme tallet står her, på forsiden og på parsidene. Forsiden blander dermed to kilder på samme skala, og en rad kan havne et hakk feil. Det er en mindre feil enn to tall for samme by.

Nå står Bergen på 85 etter målingene og 84 etter rutenettet, for samme sted og samme datoer. Hvor mye de to kildene avviker, og hvorfor millimeterne aldri blandes, står på Om tallene.

Utregning

Fire mål regnes av de samme døgnverdiene, og indeksen oppsummerer dem.

Millimeter

Nedbøren summeres døgn for døgn over perioden, og antall målte døgn står ved siden av tallet.

Regndager

En regndag er et døgn med minst 0,1 mm nedbør, grensen Meteorologisk institutt bruker for målbar nedbør. Døgn uten måling telles ikke. En høyere terskel ville gitt lavere dagstall, som ikke kunne sammenlignes med publisert statistikk.

Intensitet

Nedbør per regndag skiller mange små regnskurer fra få kraftige. 2026 ligger på 9,4 mm per regndag, mot 7,9 mm i et vanlig år.

Konsentrasjon

Andelen av nedbøren som falt på de 5 våteste døgnene. Den skiller en våt sommer fra ett enkelt uvær. I 2026: 36 %, mot 35 % i et vanlig år.

Indeksen

85 av 100, der 100 er våtest siden 1904: 103 av de 122 tidligere årene var tørrere.Definisjonen og skalaen står på Om tallene.

Plasseringen

Årene sorteres på hvert mål, våtest først. To år med samme verdi står likt, og årstallet avgjør rekkefølgen, så plasseringen er entydig.

Hva tallene ikke sier

Ingen trendlinje trekkes over stasjonsbruddet, og siden sier ingenting om klimautvikling. Serien er lang nok til å sammenligne år med år, men nivåforskjellen mellom de to stasjonene er stor nok til å skjule en trend.

Tallene justeres ikke. Verdiene er slik Frost oppgir dem, summert over perioden som vises. Forbehold står som forbehold og regnes ikke bort.

Tallene er heller ikke et varsel, og «Nå» er siste døgn Meteorologisk institutt har publisert. Se Hva tallene ikke sier på Om tallene.

Periodene

De siste 30 døgnene

Forsiden sammenligner 3. oktober–1. november med de samme datoene i hvert år tilbake til 1904. Perioden slutter på siste måledøgn og teller bakover, uavhengig av sesong. Den krysser derfor årsskiftet: en periode som slutter 15. januar, starter 17. desember året før, både i år og i 1950.

Forbehold: 30 døgn er kort, og ett uvær kan flytte indeksen mye. En periode på begge sider av stasjonsflyttingen i 1983 arver forbeholdene under stasjonsbruddet.

Sommeren

Sommeren er 1. juni–31. august, den meteorologiske, med de samme datoene for hvert år i serien. Medianene er regnet for den samme perioden, ikke over hele somre.

Utenfor sesongen låses perioden til hele sommeren, og teksten bytter til fortid. Er inneværende sommer for kort eller for dårlig målt til å sorteres, vises den nyeste komplette sesongen, med beskjed om det. Perioden står alltid ved tallene.

Brudd og manglende data

Stasjonsbruddet i 1983

Målingene flyttet fra Fredriksberg til Florida i 1983. Serien er ikke homogenisert, og Florida registrerer i snitt 16 flere regndager i året enn Fredriksberg gjorde. Årene før og etter bruddet kan sammenlignes, men bare med forbehold.

Millimeter er mer følsom for bruddet enn antall regndager. Florida måler rundt 15 % mer nedbør enn Fredriksberg gjorde, men bare omtrent 5 % flere regndager. Å telle regndager tåler en stasjonsflytting bedre enn å summere millimeter.

Som kontroll har vi regnet bare på Florida-perioden fra 1983, som er homogen. Der er 2026 fortsatt blant de våteste, så konklusjonen avhenger ikke av skjøten.

Skjøten er et redaksjonelt valg, siden Fredriksberg og Florida målte parallelt i mer enn tretti år. Vi bruker Fredriksberg til og med 1982 og Florida fra 1983, slik serien vanligvis skjøtes.

Bruddet er en loddrett strek i alle figurene, og de to periodene har ulik bakgrunn.

Manglende døgn

Et døgn uten måling hentes ikke fra nabostasjoner og fylles ikke inn. Det trekkes fra, så tallet er «63 av 92 målte døgn», ikke «av 92 døgn». Et manglende døgn bryter også en regnstripe, siden vi ikke vet om det regnet.

Et år med for mange hull i perioden holdes utenfor sorteringen og merkes i tabellen, etter regelen på Om tallene. I perioden med dagens datoer mangler 3 døgn til sammen, fordelt på alle årene.

Soltimer

Soltimene har et stort hull i serien og står derfor som en fotnote. Elementet er sum(duration_of_sunshine P1M) på Bergen – Florida (SN50540), summert over mai–juli.

Frost oppgir at stasjonen har soltimer sammenhengende fra 1957. Det stemmer ikke: observasjonene mangler 233 måneder, fra august 2005 til februar 2025. Metadataene sier hva stasjonen er utstyrt for, ikke hva som finnes, så dekningen er lest ut av dataene.

I tillegg mangler 6 enkeltmåneder: november 1992, desember 2001, mars 2002, oktober 2003, oktober 2004, desember 2004.

Målingene ble gjenopptatt. Instrumentet er etter alt å dømme ikke det samme som før 2005, så tallene før og etter hullet bør sammenlignes med forbehold.

2026 fikk 458,4 timer, den 12. solfattigste av 51 komplette somre i serien.

Rådata og oppdatering

Endrer en historisk verdi seg etter kvalitetskontroll, står endringen som en linje i versjonshistorikken. Nettleseren din henter ingenting fra Frost: tallene ligger ferdig regnet i siden, som virker uendret om Frost er nede. Sist oppdatert 1. november 2026.

Rådataene ligger åpent: paraplyindeksen, regndager og nedbør og soltimer.