Om tallene

Hva som måles

Millimeter

Nedbøren summeres døgn for døgn over vinduet. Et døgn uten måling bidrar ikke til summen — det gjettes aldri på. Derfor oppgis alltid hvor mange døgn som faktisk ble målt ved siden av tallet.

Regndager

En regndag er et døgn med minst 0,1 mm nedbør — terskelen Meteorologisk institutt bruker for målbar nedbør. Med en høyere terskel ville alle dagstallene blitt lavere, og de kunne ikke sammenlignes med publisert statistikk.

Intensitet

Millimeter delt på antall regndager, ikke på antall døgn. Det skiller «mange småregn» fra «det bøtta ned». 2026 ligger på 10,4 mm per regndag mot en median på 7,5.

Konsentrasjon

For å svare på om en våt sommer egentlig bare var ett uvær, regner vi ut hvor stor andel av nedbøren som falt på de 5 våteste døgnene, og sammenligner med medianandelen for alle år. I 2026: 39 %, mot 43 % normalt. Altså jevnere fordelt enn vanlig, ikke mer konsentrert.

Elementet er sum(precipitation_amount P1D), hentet med timeoffsets=default og kvalitetskodene 0,1,2,3,4. Døgnnedbør finnes i to timeOffset-varianter hos Frost, med ulike verdier for samme døgn. Uten det filteret ville en innlesing plukket vilkårlig mellom dem.

Paraplyindeksen

Hovedtallet på forsiden er de siste 30 døgnene, akkurat nå 11. juli–9. august, sammenlignet med nøyaktig de samme kalenderdatoene i hvert år tilbake til 1904. Indeksen er plasseringen uttrykt som persentil: 99 betyr at det var våtere enn i 99 % av de 123 årene som kan sammenlignes.

Vinduet er forankret på siste måledøgn og teller bakover, ikke på en sesong. Det er derfor det krysser årsskiftet uten videre: et vindu som slutter 15. januar starter 17. desember året før, både i år og i 1950. Og det er derfor forsiden sier noe sant i november — den låser seg ikke til en sommer som var over for lenge siden.

Forbeholdet: 30 døgn er kort. Ett uvær kan flytte indeksen mye, og et vindu som ligger delvis på hver sin side av stasjonsflyttingen i 1983 arver forbeholdene under stasjonsbruddet. Indeksen sier hvor vått det har vært i det siste, ikke hvordan året eller klimaet ligger an.

«Nå» er alltid siste døgn Meteorologisk institutt har kvalitetssikret, 9. august 2026 — som regel ett til to døgn bak dagens dato. Siden viser målinger. Den viser ikke værvarsel, og henter ingenting mens du leser.

Sommervinduet

Sesongkortet bruker 1. juni–9. august — de samme datoene for hvert eneste år i serien, ikke bare for 2026. Medianene er regnet i det samme vinduet, ikke over hele somre.

Sommeren pågår, så vinduet slutter på siste måledøgn og vokser dag for dag. Det utvides likt for alle år, slik at en halv sommer aldri sammenlignes med en hel. Det betyr også at de historiske tallene endrer seg litt hver dag gjennom sesongen.

Utenfor sesongen låses vinduet til hele sommeren, og kortet bytter til fortid. Er inneværende sommer for tidlig ute eller for dårlig målt til å rangeres, viser kortet den nyeste komplette sesongen i stedet og sier ifra om det. Vinduet står alltid oppgitt sammen med tallene.

Hva vinduet ikke ser

Vinduet slutter 9. august, så nedbør senere i måneden er ikke med. Det er verdt å vite når man sammenligner med tall i mediene.

Den våteste august som er målt i Bergen er 2024, med 473,4 mm. Det aller meste av det regnet falt etter 9. august, og 2024 skiller seg derfor ikke ut i grafene på forsiden. Når vinduet lukkes ved månedsslutt, endrer det seg.

Stasjoner og dekning

Serien dekker 1. januar 1904 til 9. august 2026 — 44 759 målte døgn.

Stasjonsbruddet i 1983

Målingene flyttet fra Fredriksberg til Florida i 1983. Serien er ikke homogenisert, og Florida registrerer i snitt 16 flere regndager i året enn Fredriksberg gjorde. Årene før og etter bruddet kan sammenlignes, men ikke uten forbehold.

Millimeter er mer følsom for bruddet enn dagstellingen. I dette vinduet registrerer Florida rundt 15 % mer nedbør enn Fredriksberg gjorde, men bare omtrent 5 % flere regndager. Å telle dager tåler en stasjonsflytting bedre enn å summere millimeter.

Som kryssjekk: ser man bare på Florida-perioden fra 1983, som er homogen, ligger 2026 fortsatt blant de aller våteste. Konklusjonen henger ikke på skjøten.

Skjøten er et redaksjonelt valg, ikke en stasjonsgrense: Fredriksberg og Florida målte parallelt i mer enn tretti år. Vi bruker Fredriksberg til og med 1982 og Florida fra 1983, fordi det er slik serien vanligvis skjøtes.

Bruddet er markert med en loddrett strek i begge grafene, og de to periodene har ulik bakgrunn. Ingen trendlinje er trukket over bruddet, og siden påstår ingenting om langtidsutvikling.

Manglende døgn

Et døgn uten måling teller verken som regndag eller som tørt døgn, og bidrar ikke til millimetersummen. Det trekkes fra, slik at tallet alltid er «49 av 70 målte døgn», ikke «av 70 dager».

Et manglende døgn bryter også en regnstripe. Vi vet ikke om det regnet, og en stripe vi ikke kan dokumentere er ikke en stripe.

Et år som mangler mer enn 5 % av vindusdøgnene regnes som ufullstendig, holdes utenfor rangeringen og merkes i tabellen. I dagens vindu mangler 3 døgn til sammen, fordelt på hele serien.

Slik regnes plasseringen

Årene sorteres på det aktuelle målet, våtest først, med årstallet som tiebreaker slik at to like år får entydig plassering. Et år med samme verdi regnes ikke som våtere — det står oppført som uavgjort.

Soltimer

Soltimene er en fotnote på denne siden, og grunnen er hullet. Elementet er sum(duration_of_sunshine P1M) på Bergen – Florida (SN50540), summert over mai–juli.

Frost oppgir at stasjonen har soltimer sammenhengende fra 1957 til i dag. Det stemmer ikke. De faktiske observasjonene mangler 233 måneder — fra august 2005 til februar 2025. Metadata beskriver hva stasjonen er utstyrt for, ikke hva som finnes, så dekningen her er målt fra dataene.

I tillegg mangler 6 enkeltmåneder: november 1992, desember 2001, mars 2002, oktober 2003, oktober 2004, desember 2004.

Målingene ble gjenopptatt. Instrumentet er etter alt å dømme ikke det samme som før 2005, så tallene før og etter hullet bør sammenlignes med forbehold.

2026 fikk 458,4 timer, som er den 12. dårligste av 51 komplette somre i serien.

Påstander vi ikke fikk til å stemme

Utgangspunktet for dette prosjektet inneholdt tall fra nyhetsartikler. Noen lot seg reprodusere mot Frost, andre ikke. De som ikke gjorde det, brukes ikke på siden.

Hvordan dataene kommer hit

En jobb henter fra Frost hver natt og lagrer rådataene som tekst i prosjektets kodelager. Endrer en historisk verdi seg etter kvalitetskontroll, dukker det opp som en lesbar linje i en diff i stedet for å skje stille.

Nettleseren din snakker aldri med Frost. Tallene ligger ferdig utregnet i siden, som derfor fungerer uendret om Frost skulle være nede. Sist oppdatert 9. august 2026.

Rådataene: regndager og nedbør · soltimer