Om tallene

Hva indeksen er

Paraplyindeksen er en persentil. Vi summerer nedbøren for de siste 30 døgnene, gjør det samme for de samme datoene i hvert tidligere år på samme sted og sorterer. Tallet sier hvor mange av årene som var tørrere. 33 leses som 33 av 100 år var tørrere enn nå, slik det står ved tallet. 100 er den våteste perioden i serien for disse datoene, 1 den tørreste.

Indeksen er noe annet enn millimeter. 90 i Bergen og 90 i Lillehammer er ikke samme nedbørmengde, men like uvanlig for stedet. Et sted sammenlignes bare med sin egen fortid.

En regndag er et døgn med minst 0,1 mm nedbør, som er grensen Meteorologisk institutt bruker for målbar nedbør. Døgn uten måling teller verken som våte eller tørre og er trukket fra. Et år som mangler mer enn 5 % av døgnene i perioden, holdes utenfor sorteringen og merkes i tabellen over årene.

To kilder

Nettstedet har to slags tall, og hver side oppgir hvilket den viser.

Målt

Døgnnedbør fra en nedbørmåler, hentet fra Meteorologisk institutt via Frost. 4 steder har dette: Bergen, Røst, Træna, Utsira. Der finnes en stasjon med en lang, sammenhengende serie.

Modellert

Døgnnedbør modellert av NVE for ruter på 1 km i seNorge-rutenettet. Dekker hele landet fra 1957, uten stasjonsflyttinger og instrumentbrudd, men også uten en måler.

De to blandes aldri i samme tall. Rutenettet ligger rundt 11 % over en måler, fordi det korrigerer for at målere fanger for lite nedbør i vind. Døgn for døgn følger de hverandre, med en korrelasjon på 0,997 i Bergen. Formen er den samme, men nivået er forskjellig. Summeres de, blir forskjellen mellom kildene lest som en forskjell i været.

Indeksen tåler kildene bedre enn millimeterne, siden den bare sammenligner et sted med seg selv. Målt mot modellert for samme sted og samme datoer ligger de to indeksene typisk 2 poeng fra hverandre, i verste fall 43, og i samme bånd 89 % av gangene. Der millimeter fra de to kildene står side om side, på parsidene, står det hvilken vei forskjellen trekker.

Hvilket punkt tallet gjelder

Tallet gjelder ruten ved kommunesenteret.

En kommune kan være opptil 9 700 km², og rutenettet gir én rute på 1 km. Vi velger ruten der folk bor. Kommunens geografiske midtpunkt ligger i en stor fjellkommune ofte i fjellet, der det verken bor noen eller regner som i bygden. Kommunesenteret og rutens høyde over havet står på hver kommunes metodeside.

Et sted inne i en kommune er også et område, og tallet er ett punkt i det. Fana strekker seg fra sjøen til 987 moh., så siden heter Fana mens tallet er merket med ruten det gjelder, Nesttun.

Rutenettet dekker land, ikke sjø. Ligger kommunesenteret på en kai eller en holme, brukes nærmeste rute med land, og avstanden oppgis. Træna er ytterpunktet: Husøy er smalere enn ruten på 1 km og finnes ikke i rutenettet, så tallet gjelder naboøyen Sanna.

Hva tallene ikke sier

• Tallene er ikke et varsel. «Nå» er siste døgn kilden har publisert, som regel ett til to døgn bak dagens dato. Alt er målt eller modellert i fortiden, og siden henter ingenting mens du leser.
• Tallene er ikke en trend. En indeks på 95 er én uvanlig periode og sier ingenting om klimaet. Hele serien ligger åpen for den som vil lete etter en trend.
• Tallene gjelder ett punkt. Én rute per sted. Bor du 400 meter høyere enn ruten, regner det mer hos deg.

Last ned tallene

Alle tallene ligger åpent. Hvert sted har en avledet fil på /data/<sted>.json og hele døgnserien på /data/dager/<sted>.json, med én linje per år og én verdi per døgn. Stedsregisteret med koordinater er /data/steder.json.

Data fra Meteorologisk institutt og NVE, brukt under NLOD / CC BY 4.0. Utregningene er våre, og feil i dem er også våre.

Om tallene for Bergen: stasjonene og skjøten i 1983, den ene serien som er målt siden 1904.
Finn stedet ditt og les metodesiden for den ruten.